Tegninga kom før fotballen. Nå hjelper de hverandre – i årets fotballbok Noor blør for drakta!
Noor H. Eckhoff har tegna så lenge hun kan huske, og enda litt før det.
– Mamma har sagt at jeg har tegna fra det første sekundet jeg klarte å holde en blyant i hånda.
Fotballen kom seinere, og til å begynne med uten noen stor iver. Da hun gikk på sin første trening med Koll, var det fordi alle rundt henne gjorde det.
– Jeg var den siste jenta i klassen som starta.
Alltid én mer
7 år gamle Noor syns fotball var gøy. Hun var ikke noe spesielt god, men syns det var morsomt å konkurrere.
– Da jeg starta var jeg ikke noe opptatt av å bli god i fotball, jeg skulle bare bli bedre enn de rundt meg.
– Hvor lang tid tok det før du fikk til det?
– Det tok endel tid. Jeg var kanskje litt umoden også, jeg er jo født seint på året. Det kan ha litt å si, både mentalt og fysisk. Så jeg ble ikke kjempegod umiddelbart, jeg har alltid måttet jobbe for det.
– Noen er større talenter enn andre. Jeg var ikke det, men jeg har alltid trent veldig mye.
Trening for Noor kunne være å trikse med en basketball i beina når hun var med pappaen sin i baskethallen der han trente, eller spille fotball i ballbingen i nabolaget.
– Vi hang ofte i ballbingen på kvelden og etter skolen. Det var både sosialt og en fin måte å spille fotball på, innlæring av teknikk, teste ut, feile, ha det gøy.
Trening kunne også være å bare løpe.
– Jeg elsket å dra på løpeturer, og hvis jeg kom til en motbakke eller en benk, så prøvde jeg alltid å finne på noe for å få ekstra trening ut av det.
Å gjøre litt ekstra var mottoet hennes på fotballtreningene også.
– Tok vi pushups, telte jeg hvor mye de rundt meg gjorde, så jeg alltid skulle gjøre én repetisjon mer. Og hvis jeg sto igjen etter trening og øvde på avslutninger sammen med et par av lagvenninnene, så var det sånn «Slo de 10? Da skal jeg minst slå 11!»
Første fotballstripene
Det var i Eskilstuna hun begynte å tegne stripene om livet som fotballspiller.
Mellom morgentreningene og ettermiddagsøktene var det hjem for å spise og tegne, og på kveldene var det mer tegning. En bra rytme, syns hun sjøl.
Å tegne er en veldig fin måte å koble av, når jeg ikke spiller fotball.
Noor H. Eckhoff
– Å tegne er en veldig fin måte å koble av, når jeg ikke spiller fotball. Jeg vet at mange av lagvenninnene mine syns det er utfordrende å slappe av ved siden av kamper og treninger, vi har prata om det. I tøffe perioder, når man ikke presterer som man vil på banen og laget taper, så er det selvfølgelig vanskelig for meg også. Da er det ikke alltid like lett å bare finne fram et ark og en penn og stenge alt ute, men veldig ofte hjelper det å tegne. Jeg har vært heldig med den interessen.
Fotball + tegning
Høsten 2022, mens Noor H. Eckhoff fortsatt var i Eskilstuna, ble hun tatt ut på A-landslaget i Hege Riises første tropp som landslagssjef. Der er hun ikke nå, men hun vil tilbake.
– Det er fremdeles et stort mål å klare å etablere seg fast i den troppen der, og også i en startellever. Det var utrolig gøy da jeg så navnet mitt i troppen for første gang! Det ga så sykt mersmak, så jeg håper jo å komme dit igjen snart. Jeg tenker at så lenge jeg jobber hardt nok og trener mye nok, så vil det på et eller annet tidspunkt gi uttelling.
Kanskje kan tegninga gi et lite bidrag for å få henne tilbake dit.
– Det hjelper meg i alle fall indirekte. Jeg får kobla av og samler energi, og da blir det lettere å prestere på banen.
– Omvendt da, har fotballen gitt deg noe eller lært deg noe du har fått nytte av som serietegner?
– Jaja, masse! Først og fremst viktigheten av å være dedikert og tålmodig. Man må jobbe hardt for det, hvis man vil lykkes, både med fotball og tegning.
– Det er en pinlig erkjennelse, men jeg kan merke at jeg har det konkurranseinstinktet også når det gjelder tegning, og til og med overfor søsteren min som er 10 år yngre enn meg. Vi satt for ikke lenge siden og tegna sammen og så sa mamma «jeg lurer på om Luca er bedre til å tegne nå enn det du var på hennes alder, Noor». Hun sa det på tull for å trigge meg, tror jeg, men jeg kjente uansett inni meg at det brant. Det er noe utrolig barnslig ved det! Jeg måtte jobbe med meg selv for at det ikke skulle ødelegge kvelden min.
– Satt og tegna sånn småfurtent etterpå, haha.
*Dette var kun et utdrag. Du kan lese hele intervjuet i boka.
