Format: Innbundet
Språk: Engelsk
Utgitt: 2019
Cappelen Damm
Nivå 12-16
Bow and Arrow er en nær og sterk tegneserie. Ida Larmos hovedperson skal studere illustrasjon i London. Med i bagasjen har hun et kjærlighetsbrudd og foreldrenes ferske skilsmisse. Sårbar og ensom, konstruerer hun seg en romantisk virkelighet for å fylle savnet med noe.
«Ida Larmos «Bow and Arrow» er en nær og ærlig tegnet debutroman basert på et flaut, usikkert og typisk studieår. Larmo har en sterk, kul sans for humor. (…) «Bow and Arrow» er en fin trøstebok (også for alle oss som har hatt samme type skoleår) med mange tragikomiske øyeblikk. Og kan nok ogås anbefales til amme som har noe nytt i vente til høsten.»
– Siri Narverud Moen | Dagsavisen
349 kr
På lager
Format: Innbundet
Språk: Engelsk
Utgitt: 2019
Cappelen Damm
Nivå 12-16
Varenummer: | 9788202615338 |
---|---|
Kategorier: | Barn & Ungdom, Ida Larmo, Tegneserier fra andre forlag |
Vinner av Brageprisen: Sakprosa for barn og unge 2022! Vinner av Pondus-prisen 2022!
Norges største skipskatastrofe
Høsten 1944: Tusenvis av sovjetiske fanger slaver for tyskernes jernbanebygging i Nord-Norge. Men de allierte er på offensiven. Britiske bombefly angriper alle skip som er under fiendens kontroll. På retrett fra Troms og Finnmark beordrer nazistene mer enn 2500 krigsfanger, de fleste fra Sovjetunionen, om bord i frakteskipet MS «Rigel» med kurs sørover.
Om bord er den russiske ingeniørstudenten Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz. Hver for seg må de to kjempe en desperat kamp for livet, da britiske bombefly angriper «Rigel» langs Helgelandskysten og senker det. Bombingen er norgeshistoriens største skipskatastrofe – et forlis med flere ofre enn Titanic.
I denne gripende og visuelt slående sakprosategneserien tar Ida Larmo leseren med på sin egen oppdagelse av «Rigel»-historien. Resultatet er et nært og menneskelig blikk på denne tragiske og underkommuniserte delen av norsk historie – sett gjennom øynene til to av de få overlevende.
Det er utvilsomt Ida Larmos tegninger og illustrasjoner som først og fremst løfter og bærer denne produksjonen fram til noe viktig, noe som vil og bør bli stående. Lenge.»
Leif Ekle | NRK
Valentina Survilos lykkelige barndom i Leningrad tar brått slutt i 1937 da faren blir pågrepet og grunnløst arrestert. Uvissheten om hans skjebne setter dype spor i familien.
Etter en periode i eksil vender Survilo tilbake til Leningrad i tide for tyskernes utmattende beleiring i 1941–44. Over halvparten av byens befolkning mister livet i sult og harde vintre. Selv da krigen slutter, har datteren av en «folkefiende» fremdeles store prøvelser – men også uventet medmenneskelighet – foran seg.
Olga Lavrentjeva (f. 1986) er serietegner fra St. Petersburg. Survilo er hennes bestemors historie, men skildrer samtidig en hel generasjons traumer. I hjemlandet er den blitt sammenliknet med Art Spiegelmans MAUS.
Tegneserieroman om den radikale tyske tegneren og maleren George Grosz (1893-1959). Lars Fiskes bok går rett inn i høydepunktet i livet til George Grosz, når det bokstavelig talt smeller, og hans knivskarpe stil oppstår. Boka begynner i Berlin i 1916, under første verdenskrig. Grosz ble rekrutt i 1917 og etterhvert innlagt på mentalsykehus. Tilbake i Berlin i 1917, markerer han seg som medlem i Club Dada og systemkritisk kunstner, som den kanskje mest nådeløse skildrer av urettferdighet i sin tid. Han ble saksøkt og bøtelagt, og sto aller øverst på nazistenes liste over degenererte kunstnere. I 1916 forandret han navnet fra Georg Gross til George Grosz i protest mot tysk nasjonalisme, og for å vise sin entusiasme for USA. I 1933 forsto han at han måtte rømme fra Berlin til USA, og bosatte seg med familien på Long Island, New York. Store deler av hans verk ble brent av nazistene og Grosz brøt sammen i alkoholisme. Han flyttet tilbake til Berlin etter krigen, der han døde 6. juli 1959 etter å ha kommet hjem fra en nattlig rangel.
Fiskes bok er en original, ordløs fremstilling av Grosz’ liv. Grosz. Berlin-New York framstår som en videreføring av Fiskes arbeid som tegneseriekunstner, i en eksplosiv stil, inspirert av Grosz’ brutale men også vakre tegnede verk.
Mesterforteller Maja Lunde har gjenskapt ett av Norges vakreste eventyr, «Kvitebjørn kong Valemon», i tegneserieform, nydelig utformet av en av våre aller mest populære illustratører, Hans Jørgen Sandnes.
Eventyrlystne Liv har som vanlig stukket av fra gårdsarbeidet og er sammen med alle sine små venner i skogen. Plutselig rasler det i busker og knaker i greiner. Før Liv rekker å gjøre noe, står det en diger, hvit bjørn foran henne.
Samtidig, langt borte, hersker det en ulykkelig dronning over et stadig skrinnere rike. Hun har kastet en forbannelse over Kvitebjørn og naturen. Når Liv og bjørnen møtes, er ikke ondskapen lenger så langt unna, og Liv må kjempe en hard kamp for å redde både Kvitebjørn, kjærligheten og verden.
Kvitebjørn er en spennende, storslått og morsom fortelling om grådighet, hat, vennskap og kjærlighet. Boka passer for eventyrelskere fra 5 til 100.
Sonja drar vennene sine med på en farefull ferd inn i berget der trollene bor. Oppdraget er å redde onkel Henrik! De får en overraskende hjelper med seg på veien, men gode krefter til tross, det er ingen fra Jotundalen som kan slå trollene på hjemmebanen deres. Men ikke alle i følget ER fra Jotundalen!
Malin Falchs Nordlys-serie har tatt Norge med storm og solgt over hundre tusen bøker. Dette er en tegnet portal-fantasy inspirert av norske eventyr. Nordlys bok 4 er Malin Falchs sjette bokutgivelse.
1921. I Norge er det finanskrise, storstreik og forbudstid. Johannes S. Andersen, kjent som «Gulosten» blant gutta på Bastøy, har vært til sjøs og forsøker å leve som ærlig arbeidskar. Men når det ikke er arbeid å få, familien går i oppløsning og prisen på smuglersprit er skyhøy, er det lett å la seg innhente av fortida. For er det ikke som de sier: En gang bastøygutt – alltid bastøygutt?
Første av tre bøker om Johannes «Gulosten» Andersen (1898-1970): Bastøygutt, sjømann, arbeidskar, spritsmugler, kjeltring, motstandsmann, MTB-skytter, drapsmann, møbelsnekker.
Kristian Krohg-Sørensen (f. 1980) er Russlandviter, journalist og tegneserieskaper. Han bor i Oslo. «Gulosten — liv i helvete» er hans første utgivelse.
«KLASSIKEREN … Dette er kriminaltegneserielitteratur på sitt beste, med livet i mellomkrigstidens Norge som bakteppe.» Inger Heiberg Woxholtt, Aftenposten Historie, november 2020
For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Det var først da kvinnene begynte å organisere seg at det skjedde endringer.
I Kvinner i kamp forteller forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper. Fra erklæringen av kvinners rettigheter i 1848, gjennom kvinnebevegelsen, suffragettene , prevensjon og abortspørsmålet og til Malalas kamp og menneskehandel og kjønnslemlestelse.
1939. Verden befinner seg på randen av krig. I kullgruvene på Svalbard gjøres et sensasjonelt funn med rester av en tapt sivilisasjon. Oppdagelsen skjuler enorme krefter, og nazistene er snart på sporet med ønske om nye våpen for Det tredje riket. På sporet er også en hemmelig orden med forgreninger til mange land. Midt i det hele er det noen usannsynlige helter som må kjempe mot soldater og naturkrefter for å sørge for at hemmeligheten ikke faller i feil hender.
Ultima Thule en omfattende og tett fortalt debut fra Didrik Magnus-Andresen. Handlingen er plassert i det primitive og værharde gruvemiljøet på Svalbard, og skildrer en tid fylt med spenning og usikkerhet. Samtidig henter han inspirasjon fra både tidens eventyrfortellinger og mer moderne tegneserier.
I Jobb følger vi Aksel fra Ungdomsskolen videre, i tenårene og tyveårene. Han jobber i Oslo som midertidig ansatt med svake rettigheter på supermarked, kirkegård, platebutikk, spedisjon, data-helpdesk og mye mer. Økonomi og spillereglene for å leve et normalt liv er et slit. Aksel må stadig finne seg nye midlertidige leiekontrakter til rom i kollektiv eller små hybelleiligheter med høy husleie som han såvidt kan klare. En evig kamp for å skaffe seg et økonomisk handlingsrom til å gjøre det han egentlig vil, å bli kunstner – en klassisk konflikt som mange kan leve seg inn i. Jobb er befriende gjenkjennelig fortalt, med mye svart humor og en sår undertone av å falle utenfor, eller frykten for å gjøre det.
Hans forrige tegneserieroman, Ungdomsskolen, fikk Brageprisen for beste barne og ungdomsbok og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
«Anders N. Kvammens Jobb kan med fordel leses av alle som noen gang har strevd i arbeidslivet. Og de som ikke har gjort det (…) Sårt og rørende om et usikkert arbeidsliv.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
Monstrene i Mellomland vet at Frida er tøffere enn toget: Hun tar besøkene deres om natten med knusende ro, selv om de vekker henne med banjo og blokkfløyte. Derfor utpeker de Frida til å redde Mellomland – et rike fanget i evig vinter.
Mellomlands årstidsharpe må nemlig spille en melodi for at årstidene skal skifte. Noe som er kul umulig når bare én streng ikke er røket. Frida tror det skal bli null stress og kort prosess i joggedress å skifte strenger, men det er før hun får vite at harpestrengene lages av nesehår fra Einaugetrollet i Rallarheim …
Frode Øverli (f. 1968) står bak gigasuksessen Pondus, og er trolig Norges aller mest kjente og leste humorist de senere årene. Barneboken om Frida er så gjennomillustrert med Frodes sprelske tegninger, at den stundom truer med å bli en tegneserie selv. Dessuten har «Frida – Jakten på neshårene» de aller beste barnebøkenes adelsmerke: Den appellerer til både barn og voksne.